![]() |
Romersk hus |
Verken politikerne eller Polet er å sammenligne med
antikkens dager, men etymologisk stammer begge fra antikkens Hellas. En politiker
er avledet fra det greske ordet for bystat, polis,
og det som angår fellesskapet av borgere, politikos
(som i begrepet et politisk vesen: zoon
politikon), og den politiske forfatningen, politeia. Samme ordet finner vi igjen i politi, kosmopolitt,
metropol, nekropol (dødeby), men ikke i monopol. Ordet monopol har vi fra det
greske monopolion (mono, «én» + polein «å selge») og betegner altså en eksklusiv salgsrett. Det var
både produkter og perioder hvor også myndighetene i antikke byer grep inn mot et
fritt marked, så det at enkeltpersoner hadde eksklusive rettigheter til å
utføre et visst arbeid eller selge en viss vare, var man ikke fremmed for i antikken.
Man kunne også operere med tollmurer og andre særavgifter som gjorde enkelte
produkter fra andre steder spesielt dyrt – eller motsatt myndighetene kunne
også subsidiere livsnødvendigheter og kontrollere produksjon og distribusjon av
mat og drikke. Keiser Domitian (81-96) forbød nyplanting av vinranker,
antagelig i et forsøk på å hindre omlegging av dyrkbar mark og dermed mangel på
korn og andre viktige jordbruksprodukter. Likevel ville nok en vanlig romer
riste forundret på hodet over et statlig Monopolium
vini, som skulle stå for all distribusjon av vin i hele Romerriket. Det
ville vært umulig. Men så hadde de da heller ikke politiske partier,
regjeringer som ble valgt for fire år av gangen og et stort byråkrati.
Nå som alkoholavgiftskuttepartiet Frp er kommet innenfor
dørene på det norske regjeringskvartalet, er det kanskje grunn til å vente
billigere vin. Det hilser denne bloggeren velkommen. Det er mange av oss som
synes alkoholavgiftene er vel drøye i Norge. Og har man én gang satt sin fot
innafor døra på det som omtales som norskepolet, systembolagets utsalg på vei
inn til Strömstad, så ser man jo utslag av hva utsikten til noen kroner billigere
børst gjør med nordmenn. Og med markedstilpassede systembolag, for den sak
skyld: Utvalget av kvalitetsvin er minimalt, pallene med bag-i-boks av passe
søtladen druesaft allestedsnærværende.
Min bønn til Solbergregjeringen er likevel: Vær så snill
ikke rør Vinmonopolet! For valgfriheten og kvalitetens skyld! Noe av det
fineste med nettopp dette norske huset er utvalget, og at det utvalget er
bestemt etter noen – rett nok vanskelig forståelige – regler og prinsipper som
skal sikre kvalitet, mangfold og like muligheter for ulike importører og
vinprodusenter. Produsenter, importører, kjøpmenn, bloggere og andre interessenter
har, nettopp, ofte egne interesser i salget av enkelte produkter. Polets
nøytralitet og objektive karakter skal være et bolverk mot særinteresser og
økonomisk makt, for kvalitet og valgmuligheter. I polutsalgene finnes det
normalt et godt og bredt utvalg av vin i de fleste priskategorier, fra mange
land og produsenter, og på vinmonopolets hjemmeside kan man lett søke og finne
hvilke utsalg som har hva i hyllene og få tilgang til om lag 10 000 andre
ulike viner fra bestillingsutvalget. Det systemet er unikt og fabelaktig for en
vinentusiast.
Kiwi, Joker og Rimi vil ikke ta inn et bredt spekter av
kvalitetsvin, og selv om det sikkert kommer til å etablere seg gode vinhandlere
i de største byene, vil deres portefølje og salgsvolum være begrenset i forhold
til dagens vinmonopol. Resultatet vil være at bulkvin blir billigere på super’n,
mens kvalitetsvin blir dyrere og mindre tilgjengelig for folk flest. Uansett vil
mangfoldet og utvalget begrenses. I sum blir vår valgfrihet betydelig innskrenket
om Polet avvikles. Så, for guds skyld (og dermed også samarbeidspartnerne i Krf)
og for vår skyld (alle vi som liker god vin og valgmulighetene), behold Polet!
Før jeg blir innmeldt i vinmonopolets fanclub, la meg
likevel rykke ut med å si at jeg synes det har vært en negativ utvikling her de
siste årene. Det er merkbart at utvalget i polutsalgene standardiseres og minker.
Det virker som om det alkoholpolitiske ansvaret, kvalitetsbevisstheten og mangfoldet
er kommet litt i bakleksa også i Vinmonopolet, mens Rema-1000s filosofien om høy
inntjening på færre produkter er blitt tydeligere. Anbud på ny hyllevin har
ofte fokus på lavest mulig kostnad, ikke på best mulig vin fra seriøse
produsenter. Så om den nye regjeringa skal gi seg i kast med noe når det kommer
til Vinmonopolet, så burde det være å sørge for at det går enda lenger i å tilby
kompetanse, kvalitet og utvalg, med muligheten til å tilpasse de enkelte utsalgene
etter den lokale ekspertisen og de lokale forbrukerne.
Det norske hus trenger sin husets vin og det skal det få i
dag. Ikke den gode gamle polets rød, men en nylansert Husets vin (kr. 120,-) produsert for Gaia av Valpolicellas supermann Stefano Accordini. Vinen er en blanding av ferskpressede
valpolicella-vin og annengangsgjæret vin fra ripasso-produksjonen (på de
vanlige druene corvina, corvinone og rondinella). Den får dermed både det
friske preget fra ferskpressede valpo som mange godt kan like og den ekstra
sødmen og det distingverte fra appassimentoproduksjonen. Denne blenden er svært
vellykket. Passer utmerket til typisk norske hus og retter som torsk og klippfisk (fantastisk
til bacalao), svinestek og kjøttkaker. Eller til alt, som det står på flaska!
Nå er det blitt helt greit å spørre etter husets vin!
Nå er det blitt helt greit å spørre etter husets vin!