Mest kjent er nok Caesar for erobringen av Gallia, med etterfølgende etablering av romerske garnisoner og byer der, og med dem oppdyrking av vin i noe som skulle vise seg å være brukbare vinområder. Veni, vidi, vici - "jeg kom, så og vant", er hans kjente frase. Vinum sevi ("jeg plantet vin") kunne vi legge til. Litt hadde han nok med seg også. Torstein Torgner har i en hovedoppgave i historie om Caesars hærlogistikk (Panis et Expugnatio, 2006) beregnet det årlige forbruket av vin blant hans legioner til nesten 2 millioner liter. Så det må ha gått en stri strøm av amforer nordover i perioden.
Caesar gjorde da også visse avstikkere fra Gallia. Han var den først romerske generalen som krysset kanalen og satte sine føtter på britisk jord og den første vi vet som også innledet en ekspedisjon inn i Germania og skrev om deres skikker og folkgrupper. Gallerne drakk og dyrket mer enn gjerne vin, men deres naboer i nordøst var ikke opptatt av jordbruk i det hele tatt, forteller Caesar - de holdt seg med kveg og spiste kjøtt, ost og drakk melk. Dessuten hadde de enhjøringer, og elg som ikke klarte å reise seg igjen når de falt (Gallerkrigen 6.26-7). Derfor fanget de dem ved å sage så dype hakk i trærne at de knakk når elgen lente seg inntil dem for å sove, hvorpå elgen falt hjelpeløs til bakken. Caesar var god på mye, men ikke zoologi.
Allerede tidlig i sitt erobringstokt i Gallia møtte han en germannerhøvding som hadde bosatt seg på den galliske siden av Rhinen, Arovist. Ariovist var konge over sveberne og hadde sikret sitt folk god jord og styrte over et relativt stort område, da han ble utfordret og slått av Caesar i 58 fvt. i et slag og jaget over Rhinen igjen. Caesars svebere var store og kraftige, sprasommelig kledd i dyreskinn og badet i kalde elver. De tillot bare handel for å bli kvitt krigsbytte og hadde ellers ingenting å handle med. "Vin tillater de overhodet ikke importert, da de mener at vinen svekker folk og gjør dem mindre utholdende til å greie anstrengelser". Dette er første gangen vi hører om sveberne (suebi), men ikke siste. Mens Caesar ser ut til å snakke om en bestemt stamme, hevder Tacitus hundre år seinere at at sveberne "okkuperer mer en halvparten av Germania, og de er delt i en antall av atskilte stammer under ulike navn, skjønt alle blir vanligvis kalt for svebere". Navnet Swabaharjaz (“svebersk kriger”) dukker opp på runesteinen Rö i Bohuslen. De er stadig på farten og plaget romerne og deres grenseposter. De har gitt navn til Schwaben, hvor de hadde tilhold, men var også raske med å henge seg på andre germanske folkegrupper som brøt festningen i Mainz nyttårsaften 406 og invaderte Italia. Brorparten av sveberne dro imidlertid videre å grunnla et kongedømme i den romerske provinsen Gallaecia på den iberiske halvøya.
Noen må imidlertid ha gjort et varig inntrykk i Veneto-regionen, for mye tyder på at byen Soave har sitt navn fra sveberne, tidvis kalt Soavi i middelalderens Italia. Dette var et romersk tettsted på via Postumia og ble befestet med en flott borg i middelalderen, men er vel aller best kjent for sin utmerkede hvitvin. Skjebne viser i det nok en gang sin ironiske sans, når vi tenker på at dette folket motsatte seg vinen standhaftig (iallfall for en stund).

Så mens det ennå er sommer - og juli i noen minutter til - må vi da trekke fram en rimelig og god Soave fra Ca'Rugate, med det rare navnet Soave I Bei (Bag-i-boks, kr. 378,50), enda den ikke kjøpes på nett-auksjon. Forsøk heller bestillingsutvalget og polets nettbutikk. Dette er en lett, frisk og harmonisk soave, som det kan være godt å ha i hus nå når det er tid for en seinsommerfest i hagen eller borettslaget, eller om man har tenkt seg på tur å bade i kalde elver. Passer godt til både salat, skinker, kylling og sushi. Vi lar Shakespear gi Julius Caesar siste ordet:
Good friends, go in and taste some wine with me.
And we, like friends, will straightway go together.