Vinens veier fra Roma - Vin og Ruins første vinhistoriske seminar

Vin og Ruin har arrangert vinhistorisk seminar ved Det norske institutt i Roma i forrige uke (23.-24. mai). Det var gøy!

For første gang i historien lykkes vi med å samle historisk orienterte vinprodusenter, en internasjonal ekspert på vindruer og vindyrking, skandinaviske antikkforskere, norske og italienske journalister, redaktører og skribenter som arbeider med mat og vin, kjøkkensjefer, vinkelnere og andre interesserte til et felles symposium om vinens antikke røtter.

Det hele startet med en innføring i druegenetikk og bevisene for at de fleste moderne europeiske druetyper stammer fra heunisch, en drue som viste seg å tåle kaldere klima og dermed de romerske legionenes nye utposter langs Rhinen og Donau, da soldatene begynte å plante sine egne vinranker. Fortjenesten for dette ble tillagt Marcus Aurelius Probus (romersk keiser mellom 276-282), ettersom han omgjorde keiser Domitians edikt som forbød kommersiell vindyrking utenfor Italia. (Selv om vi må legge til at det forbudet i varierende grad ble etterlevet). Dernest fikk vi vitnesbyrd fra to vinprodusenter om deres aktive forhold til den antikke kulturhistorien. Det er ikke selve produksjonen man forsøker å gjenskape - selv om det finnes en nisje med naturvinprodusenter - men interessen dreier seg rundt vinmarker, druetyper og kultiveringsteknikker. Italias varemerke og kommersielle fortrinn har vært og vil fortsatt ligge i kombinasjonen av historie, variasjoner i druer og appelasjoner og høy kvalitet.

Symposiets andre dag ble viet til antikke romere og moderne nordmenns forhold til vin. Vi hørte foredrag om romerske vinproduksjon, handel og markeder, om vinens religiøse funksjon i romersk kultvirksomhet og ikke minst vinens plass i romersk dagligliv og i de keiserlige banketter. Vi fikk også en gjennomgang av Italias moderne vinindustri og nordmenns begeistring for italiensk vin. Med de supre vinhusene Planeta, Col d'Orcia og Feudi di San Gregorio som sponsorer og ivrige deltagere var kvaliteten på debatten såvel som vinen alldeles utmerket. Synes nå jeg, men man skal ikke anmelde seg selv. In vino veritas, er et kjent romersk ordtak - her knyttet til beretningen fra en av de tilstedeværende: http://vinofil.no/2012/05/reisen-til-roma/

Det er da naturlig å hente fram en nydelig rødvin som vi fikk servert under seminarets spesielle wine-makers' dinner på en av Romas mest ærverdige og ekte restauranter, Checchino dal 1887, midt blant potteskårene i Montestaccio. Vi har tidligere vært innom brunelloen til Col d'Orcia i denne bloggen - vi fikk da også en ekstraordinær brunello riserva 2000 fra magnumflasker til hovedretten (kanin). Her skal vi imidlertid trekke fram en noe lettere rødvin som ble servert før vi kom så langt, nemlig "bordvinen" fra Col d'Orcia, Rosso di Montalcino (kr. 197,50). Dette er en mini-brunello, med masse trøkk og mørke, friske bær. Super til kjøttretter med mye smak. Står seg også godt alene i glasset.

Temetum - Toscanas første vin

Enhver legmann med en bitteliten interesse for vin vet at Toscana er et av verdens fremste vinområder, med berømte, tradisjonelle viner som Vino Nobile, Brunello og Chianti - alle basert på områdets egen sangiovesedrue. Fremragende viner har imidlertid i seinere tid også blitt produsert i Toscana, med nye druer og blender, gjerne kjent som supertoskanere. Vi skal likevel ikke glemme de tidene da området var mer kjent for fiasco-flasken med bastskjørt og volum fremfor kvalitet. Vintradisjonen i Toscana går flere tusen år tilbake, og historien viser oss eksempler på at vintradisjonene endres.

Dagens Toscana sammenfaller for en stor del med antikkens Etruria, de gåtefulle etruskernes hjemland. Og det er nettopp etruskernes vin vi skal se litt på nå. Det har nemlig foregått svært interessante arkeobotaniske undersøkelser i Toscana nylig, med sikte på å identifisere bedre hvilke druetyper og variasjoner av viner antikkens mennesker dyrket. Det er særlig tre prosjekter som det er verdt å trekke fram: 1. Vinum-prosjektet, med siktemål å identifisere gentypene til ville druer (vitis sylvestris - på bildet) i områdene nær arkeologiske utgravinger i Etruria og Latium. Dette i et forsøk på å etablere en bedre forståelse for forholdet mellom og variasjoner blant domestiserte og ville druer i antikken. 2. Archeo Vino-prosjektet er en videreføring med fokus på Albegnadalen og den etruskiske byen Vulci, med arkeologiske og molekylærbiologiske undersøkelser, som viser spor av vindyrking fra etruskisk og romersk tid. Der har man faktisk også funnet villdruer med genetisk likhet med to av Toscanas vindruer, sangiovese og svart canaiolo. 3. Senarum Vinea - et prosjekt om vindyrking i Siena. Her har man faktisk funnet igjen en vindrue, gorottesco, kjent fra litteraturen som dyrkbar, men ikke spesielt god, men som ble dyrket på 17- og 1800-tallet. Sentrale i disse undersøkelsene er Giovanni Di Pasquale, Andrea Ciacci, Myriam Giannace og Andrea Zifferero.

Disse og andre studier av antikkens jordbruk har vist at det skjedde betydelige endringer i vindyrkingen i det etruskiske området fra sein bronsealder, hvor kultiveringen mest av alt gikk ut på å hjelpe vinrankene i sine naturlige skogsomgivelser, til regelrett planting, modifisering og odling av vinranker på marken. Fra det 7. århundre ser vi en mer intensiv dyrking av jord og tegn på økende aristokratisk kontroll over jordbrukslandet, parallelt med framveksten av etruskiske byer. Antagelig henger det hele sammen med en kraftig økende interesse (også komersiell) for vin. Ansonica-druen ble muligvis importert hit allerede i tidlig jernalder og sammen med kultiveringen av ville druer fikk man en robust vindrue som ga gode avlinger i kystnære områder. I antikkens tekster omtales etruskernes tidligste vin som Temetum, som gir hentydninger til noe sterkt, men den får sjelden hederlig omtale. Vi kan gå ut fra at den heller ikke særlig god. Medlemmer av den etruskiske eliten med god smak importerte derfor vin fra Hellas, det kan vi også se av importerte amforer. Etter hvert ble den lokale temetumen regelrett erstattet med bedre vin, fra nye og importerte druer, laget av personer med bedre kunnskap om vinproduksjon - antagelig en gresk eller fønikisk import, begge deler. Etter dette drakk også etruskerne vinum og den smakte bedre og bedre! Eksportert ble den også, i rikt monn særlig mot nord, kan vi se av funn av etruskisk bucchero-keramikk. Den tradisjonen har holdt seg.

Med denne historien er det naturlig å velge seg en supertoskaner, en som viser hvor godt resultatet kan bli midt i Etruria på importerte vinranker, om man har å gjøre med et topp vinhus: Castello dei Rampolla Sammarco (2006, kr. 385,-). Dette er en kostbar vin, men ikke dyrt i sin klasse. Wine Spectator gir den nyeste årgangen (2007, som vel kan ventes til Norge om ikke altfor lenge) hele 97 poeng! Her får man en nydelig vin med bløte tanniner og masse mørke bær, med en framtredende cabernet-stil, men likevel med en dæsj sangiovese som på en fin måte holder en fast plantet i Toscana. Til de store anledningene og rettene. Vidunderlig til modne oster.

Kal. Mai. - dies operarii!

I dag er det arbeidernes dag, det som på god latin må bli dies operarii, ettersom en allminnelig arbeider heter operarius på latin. Skjønt, noen fellesbetegnelse for alle arbeidere eller noen fagbevegelse fantes egentlig ikke i antikken, heller ingen idé om en felles klasse av arbeidere, arbeidstakere eller alminnelige lønnsmottakere. En operarius var i utgangspunktet en innleid og ufaglært arbeider. En mer faglært håndtverker ville hete opifex eller faber og hver en yrkesgruppe hadde sine egne benevnelser. Det nærmeste man kom fagforeninger, var collegia av ulike håndverkere, ofte oversatt med laug. Men noen håndverkslaug slik vi finner dem i middelalderen og framover, var de ikke. Mest av alt var et collegium en forening hvor medlemmene møttes fra tid til annen, diskuterte fag og betalte inn til en felles begravelseskasse. Det eneste vi kan være sikker på, er at de drakk sin vin og ofret til kollegiets skytshelgner og -ånder.

I dag går en ekstra tanke til i denne bloggen til vinitores, vingårdsarbeiderne! Dem kan vi se på denne flotte sarkofagen fra Istanbul arkeologiske museum:

Vi slutter oss til markeringen av dagen med et rungende: Vinatores totius mundi, coniungite!

Det er imidlertid store begivenheter på gang for alle som er interessert i vin og antikken. Vin og Ruin arrangerer et fenomenalt symposium i Roma:

VIN OG RUIN – VINENS VEIER FRA ROMA
På historisk grunn i Universitet i Oslos unike Norske Institutt i Roma gjennomføres over noen vårlige dager i mai et enestående seminar hvor kunnskapsrike og kjente bidragsytere fra en rekke fagfelt bidrar.

Vin var et av de aller viktigste produktene i Romerriket – som næringsmiddel, rusmiddel, handelsvare, samlingspunkt og kultisk symbol. Vin og vinranker ble eksportert fra Italia med legionene og driftige handelsmenn, og det ble etablert en vinkultur i hele det område som en gang var Romerriket. Siden har man dyrket, drukket, besunget (og besverget) vin i Europa. Italia er også i dag på mange måter enestående i vinsammenheng – med sitt unikt høye antall registrerte vindruer, sitt mangfold i regioner og kultivasjonsmetoder og med sine over en million vinprodusenter og stort spekter av vintyper og tilvirkningsmetoder, kan ingen annen nasjon vise til Italias vinøse mangfold.

Bakgrunnen finner vi i landets historie og i sær det romerske Italias betydning for vinens utvikling. Sett i sammenheng med landets historie i en Europeisk sammenheng har Italia gjennom forskjellige tider og epoker, men spesielt med utgangspunkt i det romerske, hatt en helt sentral rolle i utformingen av det kulturelle, kunstneriske, gastronomiske, arkitektoniske, politiske og på en rekke andre felter moderne Europa.

1500 år etter Romas fall er italiensk vin (atter) markedsledende i verden - hele 22% av all vin konsumert utenfor Italia er iflg tallenes tale i dag italiensk. Norge er intet unntak - Italia er det mestselgende vinlandet også her hjemme. Nordmenns drikkevaner er også i endring - vin øker på bekostning av annen alkoholholdig drikke, og interessen for vin er betydelig og stigende i Norge. Det er også den nær eksplosive veksten i interesse for Italia som gastronomisk-kulturelt reisemål. Kombinasjonen av tilgjengeliggjøring av Italia rent flymessig via tilrettelagte ruter fra tradisjonelle ruteflyselskaper og lavprisselskaper og befolkningens stadig økende kunnskap om og interesse for landet som vinnasjon må også medregnes. Men - interessen for Italia skapte flyrutene, ikke omvendt.

På innleggs- og deltakerlisten stiller et unikt kunnskapsrikt og bredt ensemble med anerkjente forskere og akademikere fra universitetsmiljøer i inn- og utland, høyt ansette og i denne sammenheng høyst relevante vinprodusenter fra historisk grunn,vinmakere, vinskribenter, eksperter og relevante andre. Det er første gang disse miljøene samles for å belyse dette temaet, med forgreininger til både historisk-arkeologisk akademia, nytelsesorientert kulturhistorie, det antikke Roma, vinkonsum og vinskribenter, vin som fag og filosofi, og italiensk vin i Norge og verden i dag.

Prosjektet er svært positivt mottatt i alle informert miljøer og imøteses med forventning i inn- og utland, noe som også har innebåret at Vin og Ruin ved publikasjonstidspunktet nå er et nordisk seminar - Sverige og Danmark bidrar med meget sterke akademisk krefter. Det opplyses videre at i tillegg til de umiddelbart faglig sett relevante miljøer er Vin og Ruin i sin form nå såpass spennende og vidtrekkende innenfor sin tematikk at en rekke andre informerte (fag, media, relevante andre) med en mer generell kulturell-, reise- og/eller nytelsesorientert tilnærming til temaet ønsker å delta og ønskes selvsagt velkommen til Roma – begrensning settes ved lokalenes størrelse.

Mer informasjon og påmelding her: http://www.vinogruin.no/

På denne dag velger vi oss selvsagt noe RØDT, og en vin som er klippefast, solidarisk og et ekte forbilde. Det blir en vin fra en av produsentene som kommer til Vin og Ruins symposium i Roma; Feudi di San Gregorio med den kraftfulle Taurasi (kr 253,-). På bildet ser vi 2005-årgangen med den vakre fuglemosaikken, som dessverre er fjernet på den 2006-årgangen som nå er i handelen. Taurasi har all den styrke man kan ønske av en vin med så sterke konnotasjoner til oksen (taurus, på latin), og det er da også en vin som roper på en biff! Dette er utrolig godt foredlede aglianico-druer med et massivt trøkk - masse smak, stor spennvidde og intens nytelse. Rett og slett en personlig favoritt denne, å ligne med et sprudlende, kampvillig 1.mai-tog med appeller til alle og en finstemt lyd av Internasjonalen. Gratulerer med dagen!