På tide med en Dionysosfest?

Feiringen av en av de viktige Dionysosfestene, Anthesteria skjedde i andre uka av Anthesterion (måneden som er oppkalt etter festen), det vil si omtrent på denne tiden av året, om vi følger den attiske kalenderen. Vårens ankomst signaliserte også at Dionysos var i anmarsj - der han kom med sitt menasjeri og sine følgesvenner. Dette var festen hvor man jekket sin pithos og smakte på den ferske vinen. Derfor kalte man den første dagen av denne festen for Pithoigia. På festens andre dag (Choes) var det tid for drikkoffer og løsluppen festing. Man kledde seg ut og arrangerte drikkeleker og passet på å hive en slant vin til de døde. For dette var også en dødefest, noe som sto i sentrum i festen tredje dag, Chytroi, hvor man kokte en kasserolle til de døde.

Det er jo også i Mensis Martius (nærmere bestemt 17. mars) at romerne feiret sin Liberalia, festen til Liber, som nok opprinnelig var en italisk fertilitetsgud, men ble identifisert med Dionysus, eller Bacchus som han oftest het i det romerske Italia. Dette var også romernes svar på konfirmasjonen - en rites-de-passage-fest, hvor unger romerske gutter som hadde fylt seksten år byttet barnetogaen med mannstogaen. Da deponerte gutten også sin beskyttende amulett (bulla) - ofte en fallisk sak, som vi ser her - til sine egne husguder. Faren tok så sønnen med til forum for at vedkommende skulle ønskes velkommen inn i det offentlige livet og dermed også klar for å innrulleres som soldat. Vinen symboliserer jo også voksenlivet og transformasjon. Det er naturlig at Bacchus - også en mann av ubestemmilig natur og alder - dermed hadde en spesiell plass i overgangsriten mellom barn og voksen. Til denne festen bakte man honningkake, noe slikkmunnene Bacchus formodentlig satte stor pris på. Det var særlig Liberprestinnene (sacerdotes Liberi) som gikk byen rundt med sitt bakverk og et lite protabelt alter (foculus), klar til å ofre på vegne av alle som kjøpte et kakestykke.

Jeg har en super liten gutt som har bursdag nettopp den dagen det var liberaliefeiring, men han har 7 år igjen til han kan putte på seg sin toga virilis, og han er bare halvveis til å kunne få kjøpe sin første flaske dionysisk nektar på polet. Men en honningkake må vi vel kunne ordne. Noen som har en god oppskrift?

Det passer seg altså svært godt å feire Dionysos i Mars, når jorda og dens viktige vekster våkner til liv igjen. Nå kommer det også en gylden anledning til faglig påfyll for alle med interesse for antikkens vin.

Norsk Klassisk Forbund arrangerer seminar om vin i antikken lørdag 24. mars.

Programmet ser meget lovende ut:

11.00 -11.45 Per Mæleng (Vinmonopolet): Antikkens vin sett fra et ønologisk perspektiv

11.45- 12.30 Simon Malmberg: Politiskt drickande: vin vid de romerska kejsarnas banketter

Lunsj i UBs kantine

13.30-14.15 Knut Ødegård: Vin, velstand og urbanisering. Vin og økonomi, særlig i senrepublikkens Italia

Seminaret finner sted i seminarrom 203, Georg Morgenstiernes hus på Blindern (rett på baksiden av UB. Gateadressen er Blindernveien 31, men huset ligger i realiteten ned en trapp fra Moltke Moes vei. Plakater vil bli hengt opp). Det hele helt gratis!

Forbundet antyder mulige smaksmessige overraskelser og at seminaret kan fortsette på et "passe dionysisk sted", hvorenn det kan være.

Vi velger oss en spesiell flott sak fra Abruzzo for å markerer Bacchus' gjenkomst, fjorårets vin ferdig gjæret og en passende overgangsrite: Tenuta Ulisse Unico Pecorino (kr. 149,-), hvor 2011-årgangen akkurat er kommet til landet. Pecorino er kanskje mest kjent som en italiensk fåreost - pecora betyr da også "sau" på italiensk - men er også en spesiell drue fra sentral-Italia med distinkt smak. Ordet er avledet av pecus på latin som betyr en bøling (men ikke nødvendigvis sauer). Vi kan la den minne oss om Dionysos' flokk som vender tilbake fra fremmede land. Den har da også noe eksotisk og tropisk over seg i smaken, og er godt følge til sushi og retter av skalldyr med mye smak.