
Vi som ikke lager, men drikker vin fra pene flasker er jo godt kjent med dekantering, men mest for å gi luft til en vin som har godt av det. Men da ser vi også at en del vin har bunnfall. Noen rådsnare vinkelnere setter rett nok et stearinlys under flaskehalsen når de dekanterer, for å få øye på bunnfall i flaska, før det havner i karaffelen. Men prinsippet er jo det samme for å fjerne uønsket bunnslam og døde gjærceller fra tønner, fat og dolier; man må tappe om. Jordbruksforfatterne sier lite om filtrering av vin i antikken, så noe slikt skjedde neppe før vinen ble sendt avsted på amforer. Men vi vet at romere brukte linkleder - gjerne med et dryss av myrt e.l. - til å filtrere vinen og fjerne bunnfallet i amforene når vinen skulle konsumeres.

I dag brukes gelatin (eller agar), bentonitt og eggehvite for å klarne væsker med mye syre, som vin. Albuminet fra organisk materiale, som binder grumset og gjør det til bunnfall, fjerner imidlertid også tanniner og flavoner. Så helt ideelt er det ikke. Også antikkens vinbønder var kjent med tilsettingsstoffer som bidro til å klarne vinen. Vi hører om både melk, eggehvite, blod og ikke minst leire. Hvordan man kommer på å bruke leire for å klarne noe som helst, kan man jo lure på, men leiren er jo i utgangspunkt det samme stoffet som bentonitt og hadde sin effekt. Clear as mud!, som en gammel venn av familien pleide å si.
En ting er klar vin, men med et visst inntak kan man befinne seg i en situasjon hvor ikke tanken er like klar som drifter i underlivet. Da kan man fort befinne seg i en slik positur. Dette er en snerten tegning av et veggmaleri fra Osteria della via di Mercurio fra Pompeii.

Til dette velger vi oss en vin som på finurlig vis bærer bud om det som ikke er rent og klart - en Macchia Sacra Bianco fra Castello di San Pietro in Torre (148,50). Macchia kommer fra det latinske macula, flekk. Derfor kaller man en kaffe som har fått en liten flekk (eller skvett) melk i seg for macchiato. Vi finner igjen uttrykket på engelsk også i immaculate, plettfri. Jomfru Maria er selvsagt derfor også immacolata på italiensk. Men nå er jo også dette en macchia sacra... Macchia betyr kratt eller buskbask på moderne italiensk, så her snakker vi nok om den hellige busk...

Om navnet derfor kan virke noe uklart, er vinen derimot klar som en fjellbekk, og nesten like frisk. Laget på Fiano og den ganske sjeldne druen Malvasia Puntinata. En flott mineralitet som står godt til hyttevegg i påskesol. Og selvsagt med et hint av nøtter i ettersmaken. Antagelig god også til pent malte egg. Ha en fortreffelig påske!