Alle vet at vinen blir gradvis dårligere når den blir stående etter at man har tatt av korken på flaska og sluppet luft til. Det har den alltid blitt. Derfor lagrer man i vår tid vinen på ganske små flasker, slik at man stort sett får i seg innholdet på en kveld eller to. Magnumflasker er en sjeldenhet og stort sett dyrere enn to enkeltflasker av samme vin. Ettersom nordmenn har en spesielt hang til å drikke lite vin av gangen, eller ikke liker at det klirrer, eller tenker kvantumsrabbat – hva vet jeg – har Norge vært et foregangsland for å utvikle bag-i-bokssystemet for vin. Den lille ventilen sørger for at vinen renner ut uten at luft kommer til og vinen holder seg dermed vesentlig lenger etter at man har skjenket seg det første glasset. Men tanken og teknikken er egentlig eldgammel. For å gripe til en herlig floskel: Allerede de gamle grekerne hadde identifisert problemet og laget en løsning, vinsekken!Ifølge legenden startet det hele med Ikarios, en mann som levde i en enkel hytte i landsbyen Halimos ikke langt fra Athen (det forteller iallfall Nonnos i Dionysiacia 47.1-264). På sin første ferd rundt i Hellas ble Dionysos svært godt tatt imot av Ikarios og som takk for gjestfriheten ga guden den greie bonden en vinranke og lærte ham oinologiens kunster. Både Ikarios og hans datter Erigone (Jomfruen) likte godt vinens smak og effekt, men de hadde merket seg at når en vinkrukke først var åpnet, så måtte den drikkes opp, ellers ble vinen dårlig. Forbannet på en geit som hadde spist av de unge skuddene på en vinranke, bestemte Ikarios seg for å ofre den til Zeus. Etter å ha flådd det unge dyret sto han igjen med et utmerket skinn som han bestemte seg for å fylle vin på. Når man fikk laget en sekk av skinnet og tettet det var det alldeles utmerket til lagring av vin. Enklere å håndtere enn keramikkrukker og når man helte vin ut av geiteskinnet, så trakk det seg sammen og hindret at luft kom inn og ødela vinen. Fornøyd med både vinen og oppfinnelsen inviterte Ikarios stadig vekk sine naboer til fest og de danset for første gang rundt geiteskinnet, som Erathosthenes sier. Denne rituelle dansen for geita (tragos) ble opphavet til det årlige ritualet, tragodia, som vi kjenner igjen som sang og senere et skuespill under de athenske bydionysiene - festen for Dionysos i Athen. Det hele skulle også ende tragisk for Ikarios når han serverte sin sterke årgangsvin. Etter å ha drukket seg glade og gradvis mer fulle trodde gjestene de var blitt forgiftet og angrep Ikarios og slo ham ihjel. Da de våknet dagen etter i bakrus, men i god behold og skjønte hva de hadde gjort, gravla de Ikarios og emigrerte til øya Keos. Noen mener den antikke skikken med å blande vin med vann kom som en reaksjon på denne hendelsen.
På denne romerske keisertidsmosaikken fra Pafos på Kypros ser vi både en ungdommelig Dionysos og en en ung kvinne (Erigone?) drikke vin, vi ser Ikarios med en kjerre full med vinsekker og vi ser noen fulle gjetere helt til høyre.Vinsekkene var langt vanligere i antikken enn vi kan få inntrykk av gjennom arkeologiske funn. Vi har enorme mengder med amforer bevart, men huder som ikke på samme måte tåler tiden tann er forvitret og borte forlengst. Men antageligvis var det ganske vanlig med vinsekker.
Vi ser dem avbildet- og ofte er det Dionysos' følgesvenner silenene som bærer, slik vi ser her på denne vasen - og vi hører om dem i de litterære tekstene. Den mest berømt er nok Jesu fortelling om hvorfor ingen heller ny vin i gamle vinsekker (Mark 2.22; Matt. 9.17). Antageligvis ble vinsekkene brukt mye til lokal transport, der amforene ble brukt til lagring og eksport, men vi har når alt kommer til alt liten idé om hvilken rolle vinsekkene spilte i antikkens vinindustri og handel. Vinsekken har vært i omløp siden antikken, men er nå erstattet av glass og bag-i-boksen. Den spanske vinsekken, bota, som er mindre enn den tradisjonelle fra antikken, er den siste som var i allment bruk, men nå lages den kun for turister.
Vi må selvsagt velge oss en bag-i-boks-vin til denne anledningen - og ettersom Norge elsker den, er vinmonopolene fulle av paller med BiB. Likevel er det en rekke bager som aldri kommer lenger enn til bestillingsutvalget og vi skal finne en riktig flott en her. Med tanke på den kollektive ånd som Ikarios framviste da han delte sin vin med hele nabolaget, velger vi en flott rød vin fra et kooperativ, Vinchio-Vaglio Serra Barbera Kroara BIB (kr. 343,-). Dette er en en stilren og saftig barbera, med mørke bær og god friskhet. Flott følge til kylling og pasta. Og supert for den som vil ha et glass nå og da, eller er lei av å åpne flasker. Passer nok utmerket også som altervin, skulle jeg tro, og alle andre som liker ny vin i nye sekker.
Dette øyeblikket har Yadegar Asisi forsøkt å fange inn i sitt 360º panoramabilde av antikkens Pergamon, som nå befinner i en midlertidig oppført rotunde utenfor Pergamonmuseet i Berlin. Bildet dekker om lag 2500 m² og gir et unikt innblikk i, og utsyn over, en antikk by med sitt oppland. Mer enn 100 mennesker har vært involvert i prosjektet siden dets spede begynnelse for over to og et halvt år siden. Arkitekter, tegnere og designere har arbeidet sammen med klassiske arkeologer og andre fagfolk i intense studier i byens topografi, monumenter og naturomgivelser i et forsøk på å gjengi alt fra takstein til flora så korrekt som overhode mulig. Resultatet er spektakulært i ordets rette forstand; og et levende og tankevekkende historisk øyeblikksbilde.
