tirsdag 16. oktober 2012

Keiser Augustus - begynnelsen og slutten.

Vi historikere er glade i epokeskiller – det gir oss en følelse av å kunne avgrense perioder kronologisk og ikke minst gi dem velegnede navn. Men som alle vet er vi også veldig glad i å påpeke at slike historiske epokeskiller slett ikke er absolutte og den slags forandringer skjer over tid med et stort innslag av kontinuitet. 

Et slikt mulig historisk epokeskille i europeisk historie, er innføringen av keiserdømme i Romerriket og da særlig den epoken som er kalt det augusteiske prinsipat. 

For med Augustus regner vi i dag normalt avslutningen på den romerske republikken og begynnelsen på det romerske keiserdømmet. Ordet keiser har vi imidlertid arvet fra navnet Caesar. Som 19 år gammel ble nemlig en ung mann med navn Octavius plutselig klar over at han var blitt  adopterte av sin grandonkel, Gaius Julius Caesar. Octavius overtok dermed Caesars navn, med tilnavnet Octavian (som indikerte at han var kom fra gens Octavia), men også gamle Julius' ry, penger og lojale klienter. Caesar-navnet ble etterhvert en fast tittel for keiseren. Det er derfor ikke så rart at den romerske biografen Sveton starter sitt verk om de romerske keiserne med Julius Caesar. Som alle vet, fulgte det også en ny runde med romerske borgerkriger etter at han ble myrdet i Senatet. 

Mer enn ti år etterpå, etter det berømte slaget ved Actium i 31 fvt., stod den unge Octavian tilbake som enehersker. Da måtte han endre sitt image; fra å være en eneveldig fraksjonsleder i kamp om makten til en landsfader og velgjører. Sentralt i dette var også et navneskifte. Han tok Augustus-navnet, som betyr noe i retning av ’den opphøyede’, et navn med religiøse overtoner. Også dette tilnavnet skulle gå inn som en del av den seinere keisertituleringen. 

Om du vil høre mer om Augustus, holder jeg et foredrag om ham på Litteraturhuset 21/10 kl. 13:  http://www.litteraturhuset.no/program/2012/10/historisk1.html

Augustus under et ofringsrituale - Forum i Pompeii
Caesar har ikke bare gitt navnet til en hersker og et politisk system, men også til en drue, cesanese! Og selvsagt er denne druen knyttet til Roma og dets omegn. Det er særlig i Lazio at den dyrkes. Vi skal derfor nå velge et særdeles vellykket eksemplar av sorten. Le Marorelle Lazio Rosso fra Principe Pallavicini (kr. 105,-, bestillingsutvalget). En fruktig, leskende rødvin til en billig penge fra et spennende og i norsk sammenheng helt nytt vinhus. Passer utmerket til lette retter - et kyllinglår, en pølsefant, en skinkesalat, en pizza, eller etter en fin søndagstur til byen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar