torsdag 23. august 2012

Mer demokrati og åpenhet og en eldgammel kamp mot tyranniet

I forbindelse med dommen mot massedrapsmannen fra Utøya, har det fra politisk hold vært ytret en vilje om at svaret må være mer åpenhet og demokrati. Men hva betyr det? Skal vi medborgere få mer innsyn i maktens innerste vesen, skal vi kanskje stemme oftere? Skal flere avgjørelser tas av folket i form av folkeavstemning?
Demos krones - her regjerer Folk!

Det har vi vel egentlig ikke fått noe svar på. Kan svaret ligge i Athen, demokratiets vugge? Det er nemlig temmelig nøyaktig 2520 år siden demokratiet ble innført i Athen, da folket (demos) kastet ut oligarken Isagoras og hans spartanske støttespillere, Kleomedes med sin hær. Han hadde fordrevet Kleisthenes fra den berømte alkmaonideslekten. Folket kalte derfor Kleisthenes hjem fra eksil og satte ham som leder for det som skulle bli en av verdenshistoriens viktigste reformer - innføringen av folkestyre! Her møtte borgerne i folkeforsamling og diskuterte sammen, de besluttet sammen, de lagde lover sammen og de valgte noen få embetsmenn sammen (resten trakk de ut ved lodd blant borgerne over 30 år). I jurydomstoler dømte de sammen, og de kriget sammen, de ofret sammen og de drakk sammen!

En athener ville sverge på sin hoplithjelm at demokrati ikke kan bety at man hvert fjerde år velger personer fra en engere krets til å bestemme alt. Demokrati betyr at folk kommer sammen og fatter avgjørelsene i fellesskap. Kan vi ha slik en tiltro til folk også i dag, at de faktisk kan mer direkte være med å fatte beslutninger? Kan mer demokrati faktisk bety at vi - medborgere av kongeriket Norge - faktisk skal få mer å si? Neppe. Men det er en fin tanke.

Aristoteles - eller iallfall en av hans studenter - har skrevet en liten beskrivelse av demokratiet, kalt Athenernes Statsforfatning (nylig utsøkt oversatt av Tormod Eide og utgitt på Vidarforlaget, 2010). Denne kan varmt anbefales. Her får vi høre at Alkmaonidene ikke var de første til å kjempe mot tyrannene, det var nemlig en Kedon som hadde initiert et angrep på de athenske tyrannene (Peisistratidene) før dem. Om ham vet vi lite. Men grunnen til at han for sin plass i denne historien er at Aristoteles (Ath. Statsf. 20.5) forteller at det ble laget en flott drikkevise om ham til ære for hans innsats: 

Skjenk til Kedon igjen, du tjener, og glem det nå ikke.
Heltene alltid skal ha, begeret velfylt med vin!
"Aristoteles og Fyllis", av Hans Baldung Grien
Men det gikk jo ikke så utmerket med det athenske demokratiet. Da Makedonia samlet seg under kong Filip var det ingen gresk bystat som kunne holde stand. Og hans sønn Alexander fulgte i hans fotspor som hegemon over alle greske bystater. Han ble jo en sann helt - og hans beger var sjelden tomt. Det er faktisk godt mulig at han rett og slett drakk seg ihjel. Men før det hadde han hatt Aristoteles som lærer. Aristoteles lærte ham om den gyldne middelvei og alt annet han kunne, og ifølge en seinere (middelaldersk) legende også ett og annet om kvinnelist. Det var nemlig slik at Aristoteles advarte Alexander mot kvinners farlige kraft og da særlig en kurtisan ved navn Fyllis. Hun tok sin hevn da hun fanget Aristoteles selv i sitt kjærlighetsnett og overtalte ham til å få bruke ham som en hest. Slik kunne det altså gå med en gammel helt.

Heldigvis har Aristoteles' lære og demokratiets idealer vist seg å tåle tidens tann ganska godt.


Dette var da noe helt annet, tenker du, når jeg nå skal anbefale en vin fra Umbria. Og det kan man kanskje si også navnet gir uttrykk for: Contrario  fra den så vennlige vinmakeren Felippo Antonelli (kr 200,-). Men dette er da også en svært folkelig Sagrantino. Og den er akkurat som det bør være i folkeforsamlingen - insisterende, høylytt, argumenterende, før den enes i det felles beste og faller til ro med varig virkning. Jager en hver tyrann på dør. Fortreffelig til så mangt, også kjøttkaker!  

Finn en helt eller heltinne og fyll vedkommendes beger! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar