tirsdag 8. mai 2012

Temetum - Toscanas første vin

Enhver legmann med en bitteliten interesse for vin vet at Toscana er et av verdens fremste vinområder, med berømte, tradisjonelle viner som Vino Nobile, Brunello og Chianti - alle basert på områdets egen sangiovesedrue. Fremragende viner har imidlertid i seinere tid også blitt produsert i Toscana, med nye druer og blender, gjerne kjent som supertoskanere. Vi skal likevel ikke glemme de tidene da området var mer kjent for fiasco-flasken med bastskjørt og volum fremfor kvalitet. Vintradisjonen i Toscana går flere tusen år tilbake, og historien viser oss eksempler på at vintradisjonene endres.

Dagens Toscana sammenfaller for en stor del med antikkens Etruria, de gåtefulle etruskernes hjemland. Og det er nettopp etruskernes vin vi skal se litt på nå. Det har nemlig foregått svært interessante arkeobotaniske undersøkelser i Toscana nylig, med sikte på å identifisere bedre hvilke druetyper og variasjoner av viner antikkens mennesker dyrket. Det er særlig tre prosjekter som det er verdt å trekke fram: 1. Vinum-prosjektet, med siktemål å identifisere gentypene til ville druer (vitis sylvestris - på bildet) i områdene nær arkeologiske utgravinger i Etruria og Latium. Dette i et forsøk på å etablere en bedre forståelse for forholdet mellom og variasjoner blant domestiserte og ville druer i antikken. 2. Archeo Vino-prosjektet er en videreføring med fokus på Albegnadalen og den etruskiske byen Vulci, med arkeologiske og molekylærbiologiske undersøkelser, som viser spor av vindyrking fra etruskisk og romersk tid. Der har man faktisk også funnet villdruer med genetisk likhet med to av Toscanas vindruer, sangiovese og svart canaiolo. 3. Senarum Vinea - et prosjekt om vindyrking i Siena. Her har man faktisk funnet igjen en vindrue, gorottesco, kjent fra litteraturen som dyrkbar, men ikke spesielt god, men som ble dyrket på 17- og 1800-tallet. Sentrale i disse undersøkelsene er Giovanni Di Pasquale, Andrea Ciacci, Myriam Giannace og Andrea Zifferero.

Disse og andre studier av antikkens jordbruk har vist at det skjedde betydelige endringer i vindyrkingen i det etruskiske området fra sein bronsealder, hvor kultiveringen mest av alt gikk ut på å hjelpe vinrankene i sine naturlige skogsomgivelser, til regelrett planting, modifisering og odling av vinranker på marken. Fra det 7. århundre ser vi en mer intensiv dyrking av jord og tegn på økende aristokratisk kontroll over jordbrukslandet, parallelt med framveksten av etruskiske byer. Antagelig henger det hele sammen med en kraftig økende interesse (også komersiell) for vin. Ansonica-druen ble muligvis importert hit allerede i tidlig jernalder og sammen med kultiveringen av ville druer fikk man en robust vindrue som ga gode avlinger i kystnære områder. I antikkens tekster omtales etruskernes tidligste vin som Temetum, som gir hentydninger til noe sterkt, men den får sjelden hederlig omtale. Vi kan gå ut fra at den heller ikke særlig god. Medlemmer av den etruskiske eliten med god smak importerte derfor vin fra Hellas, det kan vi også se av importerte amforer. Etter hvert ble den lokale temetumen regelrett erstattet med bedre vin, fra nye og importerte druer, laget av personer med bedre kunnskap om vinproduksjon - antagelig en gresk eller fønikisk import, begge deler. Etter dette drakk også etruskerne vinum og den smakte bedre og bedre! Eksportert ble den også, i rikt monn særlig mot nord, kan vi se av funn av etruskisk bucchero-keramikk. Den tradisjonen har holdt seg.

Med denne historien er det naturlig å velge seg en supertoskaner, en som viser hvor godt resultatet kan bli midt i Etruria på importerte vinranker, om man har å gjøre med et topp vinhus: Castello dei Rampolla Sammarco (2006, kr. 385,-). Dette er en kostbar vin, men ikke dyrt i sin klasse. Wine Spectator gir den nyeste årgangen (2007, som vel kan ventes til Norge om ikke altfor lenge) hele 97 poeng! Her får man en nydelig vin med bløte tanniner og masse mørke bær, med en framtredende cabernet-stil, men likevel med en dæsj sangiovese som på en fin måte holder en fast plantet i Toscana. Til de store anledningene og rettene. Vidunderlig til modne oster.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar