lørdag 28. januar 2012

Bly og vann, i rør og hand (og en kopp vin)

Det er en kjensgjerning at romerne brukte blyrør til sine akvedukter og vannledningssystemer. Blyet (latin, plumbum) var egentlig et overskuddsfenomen i sølvproduksjonen, men var lett å varme og forme og et relativt flittig brukt metall. Særlig var det altså anvendt til rør og en rørmaker ble kalt plumbarius, herav det engelske ordet for rørlegger, "plumber", og navnet på et kjent avløpsåpneprodukt og omstridt bygdeband, Plumbo.

Et problem med blyet er imidlertid at det er giftig og kan gi alvorlige nerve- og hjerneskader og sterilitet. Derfor har flere forskere ment at blyforgifting var årsaken til Romerrikets fall. Det er det ikke så mange som tror på. Man brukte ikke bly overalt og både agrarforfatteren Columella og arkitekten Vitruvius (8.6.10-11) forteller om farene ved blyet og at man derfor mange steder foretrakk terrakotta. Videre vil giftstoffene i liten grad avledes til rennende vann - og romerne lot vannet flomme kontinuerlig i akvedukter og rør. Blyet avleder dessuten mest giftstoffer når det korroderer. Vannet i nærheten av Roma inneholder så mye kalsiumkarbonat fra kalkstein at det dannet seg kalklag inne i blyrørenesom både isolerte mot utsiling av giftstoffer og hindret korrosjon. Så skyld ikke på rørlegger'n eller røra om romerne ble lett forvirra!

Men det betydde ikke at romere ikke kunne bli utsatt for blyforgiftning. For ikke alle romeren var like opplyste som Vitruvius. Noen hadde til og med en forkjærlighet for kokekar av bly, særlig til bruk for å lage sirup. Man kokte inn av ugjæret druemost i blykjeler for å øke konsentrasjonen av sukker. Denne sirupen er kjent som defrutum (eller sapa, om den var svært konsentrert). Resultatet var at det ble utskilt blysukker (også kjent som blyacetat, eller blyedikk) og man fikk et effektivt søtningsmiddel. Romerne kjente jo ikke sukkeret. Hva brukte man så dette søtstoffet til? Jo man puttet det gjerne i gammel vin for å friske opp smaken og øke holdbarheten! Forskere har kommet fram til at den meste konsentrerte sapen kunne gi så mye som 20 milligram bly pr. liter vin. Mye vin tilsatt dette og du ville få tidenes hang-over...

Ikke alle har ren druesaft i flasken i dag heller - jeg husker da godt en skandale med etanol i østerisk vin for noen år siden og det finnes en rekke mindre seriøse vinprodusenter som tilsetter sukker og andre søtningsstoffer for å gjøre vinen bedre og mer holdbar. Styr unna - slikt gir mer hodepine.

I denne sammenheng er det bare ett valg, det må bli Plumbago (2009; kr. 179,50) fra stjerneprodusenten Planeta på Sicilia. En nydelig rødvin på Nero d'Avola, som ble beæret med toppnoteringen tre glass i siste utgaven av Gambero Rosso. Navnet er hentet fra blomsten som er avbildet på etiketten (plumbago auriculata) og som talende nok heter blyrot på norsk. Ordet plumbago stammer altså fra latinens plumbum (bly) og agere (å utføre). Denne nytes definitivt best fullstendig ublandet, men gjerne sammen med en god lammegryte eller noe rødt kjøtt. Du kan møte både vinen og produsenten på Oslo vinfestival (2.-4. februar 2012): http://www.gaiawine.no/?p=4&sp=nyheter&art=571.


Her finner den interesserte mer om romersk blyforgiftning: http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/wine/leadpoisoning.html

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar