lørdag 8. oktober 2011

Pergamon - et panorama fra en hellenistisk metropol

Det er en dag fylt med spenning og ærefrykt. Hele byen har ventet i flere år på denne begivenheten. Det summer i gatene, det feies og ryddes, folk stimer sammen og der, der nede på hovedveien inn byporten, i veien som strekker seg langs søylehallen mot det store teatret, der kommer endelig keiseren og hans følge. Det er 9. april og året er 129 etter Kristi fødsel, men ingen av innbyggerne har noen idé om en slik tidsregning (her i Hellas ville de sagt at det er det første året i den 267. olympiade, mens tilreisende romere ville holde en knapp på at det var 882 år etter byens (dvs. Romas) grunnleggelse). Det de opplever er å ha noe nær en guddom i egen person på besøk. Keiser Hadrian er på reise gjennom provinsen Asia og kommer på besøk for å feire fest for vår venn, vinguden Dionysos, samt å innvie Trajaneum, et tempel til sin adoptivfar og forgjenger, den guddommeliggjorte Trajan.Dette øyeblikket har Yadegar Asisi forsøkt å fange inn i sitt 360º panoramabilde av antikkens Pergamon, som nå befinner i en midlertidig oppført rotunde utenfor Pergamonmuseet i Berlin. Bildet dekker om lag 2500 m² og gir et unikt innblikk i, og utsyn over, en antikk by med sitt oppland. Mer enn 100 mennesker har vært involvert i prosjektet siden dets spede begynnelse for over to og et halvt år siden. Arkitekter, tegnere og designere har arbeidet sammen med klassiske arkeologer og andre fagfolk i intense studier i byens topografi, monumenter og naturomgivelser i et forsøk på å gjengi alt fra takstein til flora så korrekt som overhode mulig. Resultatet er spektakulært i ordets rette forstand; og et levende og tankevekkende historisk øyeblikksbilde.
Pergamon var en stor og vakker provinsby i Romerriket i en tid hvor innbyggerne nøt godt av den berømte romerfreden, pax romana, og kunst og kulturliv blomstret. Men sannheten er at byen faktisk var på vei ned på det tidspunktet. Pergamon var en gang sentrum i et lite, men sterkt kongedømme i Lille-Asia i perioden etter Aleksander den store. Som en utbryter fra det mektige Seleukideriket, klarte man med kloke herskere og aktiv kulturpolitikk å gjøre Pergamon til en av de største og viktigste byene i den hellenistiske verden. Herskerdynastiet - som vi kaller attalidene, etter Attalos (bildet), som var den første regenten etter frigjøringen - nøt stor respekt og visste å spille på lag med det ekspanderende Romerriket. Attalidene står også bak byggverk i Delfi og en berømt stoa på Agora i Athen, som er gjenreist i moderne tid. Pergamon var viden kjent som lærersted i antikken, med det som gikk for å være verdens da nest største bibliotek, bare overgått av det fantastiske biblioteket i Alexandria. Pergamon har gitt navn til pergamentet - charta pergamena, som romerne kalte det – og i senantikken mente man det var fordi man ble tvunget til å bruke huder her da Egypt nektet å eksportere papyrus, for at ikke Pergamon skulle overgå Alexandria. Antageligvis kom navnet dog bare fordi byen var kjent for sine gode skinn- og pergamentmakere, uavhengig av tilgangen til papyrus. Vi skal uansett være glade over denne overgangen til et så bestandig materiale, slik at iallfall en del av antikkens litteratur ble nedtegnet på pergament av maurflittige munker og dermed bevart til vår tid. Da den siste av attalidene donerte sitt kongedømme og sin personlige formue til Roma i 133 f.Kr., ble Pergamon organisert som provinsen Asia. Omlag hundre år senere skal Marcus Antonius ha fjernet alle de 200 000 bøkene som befant seg i biblioteket og gitt det til Kleopatra som en morgengave.

Etter det var den største attraksjonen i Pergamon den vakre alterbygningen utsmykket med friser med de olympiske gudenes kamp mot gigantene på tre sider utvendig og mytene om bygrunnleggeren Telefos langs den indre søylehallen. Pergamonalteret ble oppdaget av Carl Humann, som ledet de tyske utgravingene fra 1872 og han fikk flyttet monumentet og dets relieffer til Berlin. ”Vi har ikke gjenfunnet noen relieffer, vi har funnet en helt ny kunstepoke”, uttalte han og fikk delvis rett. For funnene endret Europas kunstsyn, da man plutselig fikk et stort nytt materiale å studere og kunne verdsette den hellenistiske kunsten som noe annet en dårlige kopier av den klassiske, slik man etter Winckelmann hadde blitt oppdratt til å mene. Alteret er stadig – sammen med Ishtarporten fra Babylon – museets midtpunkt og største trekkplaster. I forbindelse med bypanoramaet har man også laget en spesialutstilling av annet materiale fra Pergamon, dels fra egne arkiver og dels kunstverk og objekter innlånt fra andre museer og samlinger. Denne delen er ikke like intuitiv og helhetlig, men samlet sett har vi aldri tidligere vært så nær på livet i en hellenistisk by. En milepæl og storsatsing som viser hvilken interesse arven fra antikken stadig vekker i Europa i dag.

Hvor: Pergamonmusset, Museum Insel, Berlin
Når: 29.9.2011-29.9.2012
http://www.smb.museum/pergamon-panorama_/



Til en slik begivenhet er det på plass med bobler, og til et slikt vakkert panorama er valget enkelt, Bellavista Franciacorta Cuvée Brut (kr. 259,50) - en himmelsk musserende vin, med aroma av gjærbakst (skolebrød), pærer, grønne epler og tropiske frukter. Den er framstilt etter méthode Champenoise, men overgår svært mange av sine søsken fra Champagne på smak. Denne ville helt sikkert falt en sprudlende keiser i smak, og gjort keiserens besøk og feiringen av Dionysos til en helt spesiell anledning, Den virker dessuten utmerket mot norske høstdepresjoner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar