onsdag 14. september 2011

Romulus, temmelig streng fra byens grunnleggelse

Romulus er viden kjent som byen Romas grunnlegger. Men Romulus var også en råtass på mange måter. En ting er at han tok livet av sin grandonkel, den onde Amulius, som hadde røvet kongemakten i Alba Longa fra bestefaren Numitor, den rettmessige kongen. Det var kanskje som seg hør og bør. Men han gjorde mye annet rart. I sin ungdom var han sammen med sin tvillingbror Remus en skikkelig rebell og villstyring, som plaget godtfolk og jordbrukere, løp halvnaken rundt og pisket kvinner og levde som gjeter og røver. Når brødrene ble enige om å grunnlegge en by til sin bande med røverpakk og omstreifere, begynte de å krangle om den skulle ligge ved Palatinen eller Avetinen, og sikkert også hvem som skulle være mest sjef. Varsler ble tatt, murer ble bygd og det ble kranglet enda mer. Da slo likegjerne Romulus sin bror ihjel og grunnla sin by, Roma. Reitangruppen ville neppe blitt den samme om det var omvendt og Remus hadde kommet seirende ut av det hele, for da ville jo byen blitt kalt Rema.

Men den nye byen var et ungkarsreir - uten særlig andre utsikter enn til å bli et sted fullt av knuste vinamforer, attisk erotiske keramikk, sverd og andre stikkvåpen, og sure sandaler. Det var som på en fotballpub eller på en spillkveld med Rome, Total War, et klart underskudd på kvinner. Da fikk Romulus en idé. Han ba nabofolket, sabinerne, på fest til ære for Neptun, og tillyste en festforestilling på høyt plan, i ettertid kjent som Consualia.

Da de troskyldige sabinerne vel hadde benket seg med koner og barn, ivrig ventende på opptog og offerhandlinger, så kom romerne ut med våpen og røvet alle ugifte kvinner med seg og takket for besøket bak byens murer. Her ble kvinnene fordelt blant de romerske menn etter stand og rang, og, her må vi nok si det som det var, voldtatt. Denne hendelsen er viden kjent som Sabinerrovet, og er gjengitt i mang en setting, som her av Rubens.
Slik skaffet Romulus Roma sine kvinner. Men dydige forlanger han såvisst at de skal være, likevel. Han innfører nemlig drakoniske lover (eller skal vi være så freidige å si sharialover) for kvinnene. Romulus nedla dødsstraff for kvinner tatt i utroskap og vindrikking! Det kan iallfall Dionysios av Hallikarnasos fortelle (2.25). At kvinnen nektes seksuell nytelse med andre enn husbonden, er såvisst stadig tildels uakseptert i våre dager, om enn stort sett ikke forbundet med henrettelse. Men at hun skulle fratas livet for å ta en slurk vin, er heldigvis svært passé. Mer patriarkalsk kan man knapt legge opp sin nye by (det er kanskje ikke så rart derfor at det er mest menn på spillekveldene med Rome, Total War...).

Det hele henger formodentlig mer sammen med Dionysios' verdensanskuelse enn Romulus'. Godt influert av de beste greske filosofer som Aristoteles, synes han å mene at kvinnen ikke bare er underdanig, men mangler selvkontroll og verdighet, er det nok han som legger dette til Romulus. Kvinnen vil dermed - i motsetning til mannen!? - opptre uanstendig og utagerende ved inntak av vin. Hvorom allting engang var, så vet vi at denne lovgivingen - om den nå noensinne var gyldig - ikke var rettspraksis i den romertiden vi har plausible kilder fra. Det var vel aldri slik at man oppfordret gode borgerkoner til å drikke seg snydens - romerne gjorde egentlig sjelden det - men i motsetning til de greske symposiene, så var konene ofte med på romerske sosiale sammenkomster og middagselskaper.








Da kunne det også gå galt. Og akkurat som noen tar bilder fra utdrikkningslag eller nachspiel og legger dem ut på Facebook, så må vår romerske kunstner her ha benyttet anledningen til å hugge ut en liten marmorskulptur av denne gamle drukkenbolten av en kone, som klynger seg til en krukke. Hun står stadig vekk til spott og spe på Capitolmuseet.

Ettersom jeg på ingen måte er bekymret for vinens virkning på kvinner, men snarere setter stor pris på den felles nytelse man kan oppnå ved å dele vin, spesielt med sin kjæreste, så er det ikke lett å velge en vin som kan passe til en slik historie. Jeg tror jeg lander ned på en Cicala del Giglio fra den halvt norske trollmannen Bibi Graetz. Fremfor alt fordi det er en enestående og forførerisk hvitvin, med en smak av syrefriske frukter i kaldt morgenbad over salte svetteperler fra en lett solbrent kvinnerygg. Dernest fordi cicala, sikade, også har en viss underliggende betydning på italiensk, som ikke henspiller på kvinnelige dydsmønstre. Vinen er laget på den spesielle ansonica-druen, som stort sett bare finnes på italienske øyer. Giglio er dessuten en fantastisk øy, har jeg latt meg fortelle. Mitt forsøk på å nå øya for ti år siden endte ad undas - fergen ut dit var innstilt pga. høy sjø. Disse flytende sikadene kan bli dine for kr. 163,50, om du bestiller dem til et nærliggende pol.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar