søndag 26. juni 2011

På tide med søyler

Det er sommer, det er sol... vel iallfall om man reiser sør for Alpene og da er man jo på rett plass for å kikke på templer og andre praktfulle ruiner etter grekere og romerne. Men hva om man plutselig lurer på hva en abacus var for noe, eller har glemt forskjellen mellom det korintiske og det joniske system i arkitekturen? Eller kanskje skal man bare søke tilflukt til en norsk sommerhytte, og der lene seg tilbake og drømme om en verden hvor idrettsfolk løp nakne, filosofer satt i søylehaller og man lå til bords. Og så var det dette med løybenker og banketter, som man da naturlig kommer til å tenke på. Hva var nå egentlig lectisternium? Og hva da, om man befinner seg et sted uten PC, smarttelefon eller endog internettdekning?
Svaret er helt enkelt: Kjøp Antikkleksikonet! Der finnes tusentalls oppslag om mye av det en trenger å vite om antikken - fra Kreon til Cassiodorus; fra amfiktioner til zelotene - ganske enkelt uunnværlig. Ikke en hytte bør være foruten!

Er det så viktig da, dette med jonisk eller dorisk? Søyler kan man jo lett avfeie som noe som bare bærer et tak eller en annen og viktigere konstruksjon - så feil kan man ta. Søyler er jo rett og slett kulturbærere. Søylene er nettopp kontakten med det oppløftede, det overjordiske, og det som kan gi oss beskyttelse. Derfor er da også søylene i første rekke identifisert med templer for gudene og søylehaller (porticus) for filosofisk kontemplasjon (og skygge for sola). I Athen var det på Agora flere slike søylehaller, eller stoaer, som de heter på gresk - og særlig "den bemalte stoa", Stoa Poikile, var så populær blant en gruppe filosofer at den ga navn til en hel filosofisk retning, stoisismen. I Apostlenes gjerninger og Paulus' brev hører vi om de tre søylene, lederne for moderkirken i Jerusalem – "herrens bror" Jacob (om han faktisk var Jesu bror eller ikke er omstridt), Kefas og Johannes. I den tidlige kirken var det da også svært stas med søyler. Også i den retningen som predikerte askese og avsondret bønn. Noe av det flotteste man kunne gjøre da var å reise ut i ørkenen og bosette seg på en søyle. Disse ble kalt stylitter, etter det greske ordet for søyle og da kunne man oppnå ekstrem kultstatus. Folk valfartet til slike hellige menn for å få råd og forbønn. Noen ble dermed til og med søylehelgner, slik som den kjente Simon Stylitten, som vi ser her. Men mye god mat og drikke fikk de neppe.

Også romerne var naturlig nok begeistret for søyler. I den grad at de lagde enorme æresøyler over enkeltpersoner og deres bedrifter. Mest kjent er nok Trajansøylen som stadig vekk befinner seg "on location" midt i Roma, hvor keiseren utla et stort torg, med bibliotek, tempelbygg og markedshaller. Hele monumentet er en billedbeskrivelse av Trajans krig mot dakerne, i dagens Romania, hvor hele felttoget utlegges i detalj, fra utskrivingen av soldater til slagscener. Og ingen romersk hær på felttog uten vin! Her ser vi også båter som bringer tønner med vin til soldatene. Man må jo holde moralen oppe, også på Balkan.



Men noe av det flotteste med søylene er kapitélet, det vil si toppen på søylene, overgangen mellom søylen og overbygningen. Det er særlig her vi lærer å kjenne forskjellen på de ulike systemene. Så her kommer en kjapp plansje over de mest brukte:
Min personlige favoritt er nettopp abacusen, i det doriske kapitélet. En abacus var nemlig ikke bare en kuleramme. Den er også en kvadratisk plate som i et dorisk tempel på en fantastisk elegant måte binder sammen det vertikale og "firkantede" i takkonstruksjonen og det horisontale og "runde" i søylen . Det er i de små detaljene at skjønnheten og finessene kommer fram. Så også med vin!


I denne sammenhengen er det bare å finne fram en Capitel Foscarino fra Roberto Anselmi, en magisk vinmaker fra Veneto med en magisk vinmark som han bruker til å lage denne praktfulle soaven. En søyle av en vin, som passer utmerket til sjømat, salater, tapas, sommer, sol og gresk-romerske templer. Burde også gå fint sammen med lengsler etter det antikke Middelhavet på hytteterrasse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar