fredag 17. juni 2011

Fantes det virkelig ikke vin i gullalderen?

Alt var mye bedre før i tida. Det har folk visst så lenge vi har skriftlige kilder. "Ungdommen nå til dags!", har eldre fnyst helt siden én av dem fant opp hjulet. Vi møter det allerede hos den greske dikteren Hesiod i arkaisk gresk tid. Han skrev et stort epos, Verk og Dager, primært om jordbruk. Her forteller han også en del om vindyrking, at vinstokkene bør beskjæres seksti vinterdager etter vintersolverv, at vingården ikke må spas opp etter mai måned og at druene bør høstes i september - eller som han sier når Orion og Sirius står midt på himmelen (1.564-617). Best resultat blir det dessuten om druene ligger åpent i ti dager, så fem dager til tildekket, før mosten - den glade Dionysos' gave - den sekstende dagen tømmes på lagringsfat. Dagene er fylt med hard arbeid og slit. Men det finnes enkelte høydepunkt - en sommerdag ved en skyggefull stein, med litt fetaost, viltkjøtt og en god vin fra Biblos. Den beste vinen Hesiod kjente til kom øyensynlig fra den fønikiske byen Biblos (el. Byblos; moderne Jubayl i Libanon)! Biblos, som har gitt navn til det greske ordet for bok, som vi finner igjen i "Bibel" og "bibliotek", var altså ikke bare kjent for sin papyrusproduksjon, men også sin vin.

Men Hesiod forteller også om tidene før denne, helt tilbake til gullalderen. Det var tiden før de olympiske gudene hadde gjort sitt inntog, før Zevs styrtet sin far, befridde sine søsken og inntok den guddommelige tronen. Det var tiden da Kronos hersket på jorda. Menneskene levde da et salig liv, uten plager eller bekymringer, men med overflod av alt de trengte. (Ganske så likt som i Edens hage, før syndefallet.) Men her hører vi ikke om et eneste lite glass vin, ikke så mye som ei drue, faktisk... Er ikke det besynderlig? Kan man leve et fullkomment liv uten litt vin? Ja, jeg er klar over at det finnes avholdsfolk der ute som faktisk mener at det ikke bare går utmerket an, men endog er det aller beste. Men gitt antikkens menneskers forhold til vin, er dette litt besynderlig. Finnes det andre kilder til samme forhold?

Den romerske dikteren Ovid utbroderer samme tema i sitt diktverk Metamorfosene (forvandlingene). I romersk setting heter Kronos Saturn i stedenfor, men beskrivelsen er merkelig lik. Det finnes et forråd av godsaker rett fra naturen: kornaks vokser opp uten såing, pløying og mas; jordbær, skogsbær, tranebær kan man plukke, og melk og honning flyter fritt, men ingen vin. Som vi kan se av det flotte maleriet Gullalderen (1862) av Jean-Auguste-Dominique Ingres, har heller ikke kunstnerne tenkt seg at den gresk/romerske gullalderen skulle være helt uten vin - for der kommer en liten Kerub flyende med drueklaser. Igjen, hvordan kan dette ha seg at det ikke var vin i selveste gullalderen? Antagelig er svaret at vinen og vinplanten er så tett knyttet til Dionysos/Bacchus, som jo var sønn av guden som gjorde en ende på gullalderen, Zevs/Jupiter, og dermed kunne man ikke forestille seg vinranker før i en seinere tid. Dionysos var forøvrig sønn av Semele, som igjen var datter av Kadmos, grunnleggeren av Teben (i Boiotia, der Hesiod kom fra), men opprinnelig fra Fønikia (der Hesiods favorittvin kom fra). Verden er liten. Og stor.

Hmm. Hvordan skal vi bøte på dette? Det må bli en vin som ligner de gode bærene som Ovid nevner og som dessuten vil passe utmerket til nettopp norske jordbær, nå som sesongen er på trappene. Det må bli en Nivasco Brachetto fra kooperativet Vinchio-Vaglio fra Piemonte, ikke ulik den mer vanlige, men også mer klissete og uinspirerte lambruscoen. Vi snakker om en rød, søtlig vin med friske bobler og som skummer godt i glasset. Med sin lave alkoholprosent viser den dessuten en viss respekt for livet i gullalderen, før fermentering var allment kjent. Nyt den kald nå mens det er sommer, gjerne til friske bær eller som en apertiff.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar