mandag 6. juni 2011

Falernervinen – Dionysos' gave til menneskene!



Romernes mest berømte og ettertraktede vin var falernervinen (falernum) fra vinmarkene nord i Campania. Og, ikke unaturlig, den var en gave fra vinguden Dionysos eller Bacchus, som romerne ofte kalte ham. Legenden forteller om at Dionysos hadde vært lenger nord og ført krig mot etruskerne, men avla en lokal bonde, Falernus, en visitt ved Monte Massico på hjemveien. Falernus tok seg godt av Dionysos, som gjengjeldte gjestfriheten med å begunstige bondens jord med vinranker. Der kunne han siden den gang sitte på sitt berg med en god slant vin og kikke ut mot Kirkes øy, hvor han kanskje til og med fikk se Odyssevs tusle rundt og lulle seg inn i tilværelsens uutholdelige letthet.

Fra høydene innenfor her kan man stadig se Montecirceo som kneiser seg mot himmelen og bryter den lange strandlinja sør for badebyen Anzio. En gang var byen Antium en av Romas fiendebyer, et hovedsete for volskerne som lenge kjempet mot romernes ekspansjon sørover. De ble imidlertid slått av Roma i et stort sjøslag i 338, hvorpå byen ble gjort om til romersk koloni og baugsprydene eller skipssnablene, om man vil - det som på latin heter et rostrum - fra den antiske flåten ble hugget av og brakt med hjem til Roma by, der de ble festet på talerstolen på Forum. Talerstolen ble etterhvert derfor hetende Rostra. En annen mytisk skikkelse fra romernes tidlige historie var Evander, en gresk utvandrer, som slo seg ned i området ved Palatinen (i Roma) med sin bøling som leder for et gjeterfolk. Det er knyttet flere myter til Evander, som møtte både Aeneas - romernes trojanske stamfar - og Hercules. Sistnevnte hjalp Evander med å bli kvitt en kjempe og kvegtjuv, Cacus, og fikk dermed et eget alter, Ara Maxima, ved det romerske kvegtorget (Forum Boarium). Her ble det etter legenden utført det første offeret og da må vi også regne med at det var bankett med vin. Det pussige er at Evander også dukker opp i det falerniske området i nord-Campania i Rocca d' Evandro. Hva han gjorde der, aner jeg ikke. Kanskje han var tørst?

Om romerne først og fremst ekspanderte sørover for å sikre seg vinmarkene i Campania, er kanskje å strekke det langt, men vinen herfra var attråverdig. Falernervinen var den mest populære og det gikk spesielt gjetord om 121-årgangen (fvt.), en fantastisk flott vinsommer og -høst. Årgangen ble kalt den Opimiske etter consulen det året, Lucius Opimius. Caesar gjorde stor suksess med en krukke Opimisk Falernum da han feiret sin hjemkomst og suksess i Spania i 60 fvt., men vin fra den årgangen skal ha blitt bevart i flere hundre år og oppnådde skyhøye priser. Kvaliteten må det nok ha vært så som så etterhvert. Men de romerske vinmakerne hadde lært seg litt av hvert om lagring og utvikling av vin på amforer. Falernervinen var en slags hvitvin, eller takket være den oksyderingen som skjedde på leirkrukkene ble den gradvis ganske mørk i fargen, noen vitnesbyrd fra antikken snakker endog om en brun vin, men antagelig var den nærmere det noen entusiaster forsøker å gjenskape i dag under navnet oransjevin. Som forøvrig må sies også å være en drikk for spesielle entusiaster. Plinius den eldre forteller endog at Falernervinen var så sterk at den brant om man satte fyr på den! Uansett var falernervinen umåtelig populær - og ble viden eksportert særlig til nord og vest. Falernum har til og med gitt navn til en karibisk sirupblanding til bruk i drinker!

Vi vet ikke hvilken drue som ble brukt for å produsere antikkens falernervin, men med utgangspunkt i en del av de eldgamle druene som stadig dyrkes i Campania har vi iallfall noen gode kandidater. Den beste av dem er nok falanghina, som stadig dominerer de beste vinmarkene i området der antikkens falernum ble produsert. Det er bare å anbefale Feudi di San Gregorio Falanghina, en herlig forundringspakke av sødme, syre, friske blomster og modne frukter! Kanskje det nærmeste man kommer Falernum ager, om enn nok et stykke unna smaken de antikke dikterne satte slik pris på. Vi avrunder dermed denne første spalten med to dikt i pinlig dårlig poetisk gjengivelse, men forhåpentligvis forståelig norsk:

Catull Carmen 27
Kom igjen gutt, den edle falernervinens tjener!
Skjenk sterkere saker i begrene,
Slik drikkedronningens lov befaler
Om hun enn selv er fullere enn en svulmende drue.
Avsted med deg, vann! Pigg av
til de dølles hjem, du ødelegger av god vin.
Her hersker Bacchus ublandet!

Martial Epigram 1.18
Hva slags glede gir det deg, Tucca,
å blande gammel falerner med most fra Vatikanet?
Har dårlig vin gitt deg glede, og god vin gjort deg ille?
Ikke bry deg om oss – men det er en forbrytelse
å drepe en god falerner og putte gift i de edle campanske dråper.
Kanskje gjestene dine fortjener å forgå,
men så kostbar en krukke fortjener bedre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar